Fem vanlige feil i fargevalg til intervjusett, og hvordan du unngår dem

Å velge farger etter øyemål i rommet

Den vanligste feilen jeg ser, er at fargene velges mens man står midt i rommet og ser med egne øyne. Øyet justerer seg hele tiden: det tilgir gul lampeskjerm, grønnskjær fra en vegg og skygger som kameraet gjengir hardt. Kameraet gjør ikke den jobben. Det registrerer det som faktisk treffer sensoren, og ofte er forskjellen større enn man tror.

Derfor ber jeg deltakerne på kurset ta et testbilde før noe males, kjøpes eller henges opp. Sett opp stolene, legg fargeprøvene bak og ved siden av gjesten, og film noen sekunder med det kameraet og lyset du faktisk skal bruke. Se deretter på skjermen, ikke i rommet.

Det tar ti minutter og sparer mange timer med omarbeiding. Når du ser prøvene på skjermen, oppdager du raskt hvilke toner som blir dempet, hvilke som lyser, og hvilke som drar blikket bort fra ansiktet.

Å glemme at lyset endrer fargene

En vegg som er varm beige på dagtid, kan bli oransje under varme pærer og grålig under kaldt lys. Mange planlegger fargene som om lyset var en fast størrelse, men i et hjemmestudio eller et lite redaksjonsrom varierer lyset med tid på døgnet, gardiner og lamper som står på.

Bestem først hvilket lys du skal ta opp i, og velg farger ut fra det. Hvis du bruker dagslys fra vindu, bør du teste både en lys og en mørk dag. Hvis du bruker egne lamper, hold fargetemperaturen lik i alle kildene, så slipper du blandede skjær i bildet.

I kurset bruker vi tid på å sammenligne den samme fargeprøven under to ulike lyskilder. Mange deltakere blir overrasket over hvor langt unna prøven havner. Da er det lettere å velge en farge som tåler variasjon, i stedet for en som bare ser riktig ut under ett bestemt lys.

• Test fargene under det lyset du faktisk skal bruke
• Hold fargetemperaturen lik i alle lyskilder
• Se på kameraskjermen, ikke bare på rommet

Klær og bakgrunn som kolliderer

En annen klassiker er at fargene i settet planlegges uten tanke på hva gjesten og programlederen har på seg. Så kommer noen i en skjorte som har nesten samme tone som veggen, og ansiktet ser ut til å flyte fritt i bildet. Eller klærne har et fint mønster som flimrer på kamera og stjeler oppmerksomhet.

Gi gjestene en enkel veiledning på forhånd. Be dem unngå små striper, tette mønstre og farger som ligger tett på bakgrunnen. Rolige, middels mørke toner fungerer som regel godt, og de gir ansiktet kontrast uten å bli harde.

Det hjelper også å ha en nøytral jakke eller et skjerf tilgjengelig i rommet. Da kan du redde en opptaksdag der noen dukker opp i feil farge. Dette er en liten ting, men den sparer deg for å utsette eller ta opp på nytt.

For mange farger og for sterke flater

Når man først begynner å eksperimentere, er det fristende å bruke mange farger for å gi settet karakter. Resultatet blir ofte urolig, og seeren ser på settet i stedet for på samtalen. Mettede farger i store flater kan dessuten gi refleksjoner på huden, særlig rødt og grønt.

En sunn tommelfingerregel er å holde seg til en grunnfarge, en støttefarge og en liten aksent. Grunnfargen får gjerne ligge på de største flatene, støttefargen på møbler eller tekstiler, og aksenten på en detalj som en pute, en plante eller en lampe.

Husk at aksenten skal være liten. Hvis den får for mye plass, begynner den å konkurrere med gjesten. Jeg ber ofte deltakerne ta bort ett element og se om bildet blir bedre. Svaret er oftere ja enn nei.

• Én grunnfarge, én støttefarge og én liten aksent
• Unngå store, sterkt mettede flater nær ansiktet
• Fjern ett element og se om bildet blir roligere

Å la hudtonen komme sist

Mange velger fargepaletten først og tenker på hudtonene til slutt. Men det er ansiktene som skal bære samtalen, og ulike hudtoner reagerer ulikt på bakgrunn og lys. En bakgrunn som lar en person stå frem, kan få en annen til å virke grå eller blek.

Planlegg derfor med dem som faktisk skal sitte i stolene, og test med flere av dem hvis du kan. Hvis du har gjester som varierer mye, velg en bakgrunn som er nøytral nok til å fungere for alle, og la lyset gjøre justeringen for den enkelte.

Her henger fargevalget tett sammen med lysplanen. Små endringer i lysets styrke og retning kan rette opp mye. Men det er enklere når fargene i settet ikke jobber mot deg fra start.

Å hoppe over en enkel fargelogg

Den siste feilen er kanskje den mest hverdagslige: man finner en kombinasjon som fungerer, men skriver den ikke ned. Tre måneder senere skal veggen males om eller en ny stol kjøpes, og ingen husker hvilken tone som gjorde jobben.

Lag en liten logg med et bilde av ferdig sett, fargekoder eller prøvelapper, lysoppsettet og kameraet du brukte. Det trenger ikke være pent, bare nyttig. Den kan ligge sammen med sjekklisten din for opptaksdagen.

Med en slik logg kan du gjenskape et sett som fungerte, og du kan lettere forklare en kollega eller en frivillig hva som er viktig å beholde. Det er også en trygghet når noe må flyttes eller byttes ut.