Sitteavstand og blikkvinkel: to begreper som bestemmer hvordan samtalen ser ut

Hva en målsatt plan egentlig er

Når jeg på kurset sier at du skal tegne en målsatt plan, ser noen deltakere litt skeptiske ut. Det høres ut som byggetegning. Det er det egentlig også, bare enklere. En målsatt plan er en skisse av rommet sett ovenfra, der hver stol, hvert bord og hvert kamera har en plass med tall ved siden av seg. Tallene er centimeter.

Poenget er at du slipper å gjette. Uten mål flytter du stolene fem ganger på opptaksdagen og stoler til slutt på magefølelsen. Med mål kan du sette opp samme oppsett igjen neste uke, og gjesten ser at du har kontroll. Planen er også noe du kan vise til en annen i redaksjonen, slik at alle snakker om det samme rommet.

Du trenger ikke dyrt utstyr for dette. Et målebånd, ark med ruter og en blyant holder langt. Begynn med veggene og dørene, legg så inn faste ting som vinduer og stikkontakter, og først deretter møblene.

• Mål rommets lengde og bredde i centimeter
• Marker dører, vinduer og stikkontakter
• Tegn møbler i riktig størrelse, ikke omtrentlig

Sitteavstand: nærhet som passer samtalen

Sitteavstand er rett og slett hvor langt det er mellom programleder og gjest. Det høres trivielt ut, men det styrer stemningen mer enn mange tror. Sitter dere for langt fra hverandre, må dere heve stemmen litt og kroppsspråket blir stivt. Sitter dere for tett, kjenner gjesten seg presset, og du ser det på skuldrene.

For en rolig, personlig samtale ligger en god avstand ofte rundt halvannen til to meter mellom stolene, målt fra midten av sitteflaten. Det er ikke en regel som gjelder alle, men et utgangspunkt du kan teste. Sett deg selv i begge stolene og snakk i to minutter. Kjennes det naturlig, har du noe å bygge på.

Husk at avstanden også påvirker hva kameraet ser. To personer som sitter nær hverandre fyller bildet bedre, og du kan bruke et lengre objektiv eller stå lenger unna uten at rommet virker tomt.

Blikkvinkel: hvor øynene peker

Blikkvinkel handler om hvilken retning stolene vender. Sitter begge rett mot kameraet, ser det ut som et forhør. Sitter de rett mot hverandre, ser kameraet bare profiler. De fleste intervjuer fungerer best når stolene er vinklet litt inn mot hverandre, ofte i en vinkel på rundt tretti til førti grader fra en rett linje.

Da kan begge snu hodet mot hverandre uten å vri nakken, og kameraet får et skråvendt bilde av ansiktene. Gjesten ser på deg, ikke inn i linsen, og seeren føler seg som tilhører i rommet. Den lille vinkelen er det som gjør at samtalen ser naturlig ut.

Tegn vinkelen inn i planen din som to piler fra hver stol. Da ser du med en gang om en pil peker rett inn i en vegg, en lampe eller en dør som vil trekke blikket bort.

• Vinkle stolene litt inn mot hverandre
• Unngå at blikklinjen treffer lyse vinduer
• Tegn pilene inn i planen

Rytme: hvorfor rommet må passe samtalens tempo

I kursbeskrivelsen skriver vi at planen skal passe samtalens rytme. Det betyr at et oppsett for en kort, livlig prat om dagens sak ikke nødvendigvis fungerer for en lang samtale om noe følsomt. Den første tåler høyere stoler og litt mer avstand. Den andre trenger gjerne lavere, dypere sitteplass og nærhet.

Tenk gjennom hvor lenge dere skal sitte. Etter førti minutter på en hard krakk begynner folk å rutse, og det syns. Gi gjesten en stol med ryggstøtte og armlene hvis samtalen er lang. Et lite bord mellom dere gir hendene noe å hvile på, og kaffekoppen får en plass som ikke havner i bildet.

Rytme handler også om bevegelse. Skal dere reise dere, vise noe eller bytte plass? Da må planen ha gangvei, og du må måle at to stoler og et bord faktisk går an å komme forbi.

Å tilpasse planen til ditt eget rom

De fleste som tar kurset har ikke et studio. De har et hjemmekontor, et lite møterom eller et hjørne av en redaksjon. Da er rommet begrensningen, ikke et ideal du skal leve opp til. Planen skal tegnes for det rommet du faktisk har, med de møblene og det utstyret som allerede står der.

Et trangt rom kan løses ved å plassere stolene på skrå i et hjørne, slik at du får lengde i diagonalen. Et rom med mye ekko tåler et teppe og en gardin bedre enn en ny vegg. Jeg ber deltakerne ta bilder av rommet fra to vinkler og legge dem ved planen, så kan veilederen se det samme som du.

Det er ofte i små rom at målsatt plan gjør størst forskjell. Hver tiende centimeter teller, og du merker det med en gang hvis noe ikke går opp.

• Start med det rommet du har
• Bruk diagonalen i smale rom
• Ta bilder fra to vinkler og legg ved

Slik tester du planen før opptaksdagen

En plan på papir er bare en påstand før du har prøvd den. Sett opp stolene med teip på gulvet eller med lette kartonger, og la en kollega sette seg i gjestens stol. Be dem snakke i noen minutter mens du står der kameraet skal stå og ser etter hva som fungerer.

Se spesielt etter tre ting: hører dere hverandre uten å heve stemmen, ser blikkene naturlige ut fra kameraets plass, og er det plass til å gå ut og inn uten å snuble i kabler. Noter det som ikke stemmer rett på planen og tegn den om. Det tar ti minutter, og det sparer deg for en dårlig opptaksdag.

Når planen holder, setter du den inn i sjekklisten din. Slik blir den en fast del av forberedelsen, ikke et engangsprosjekt som blir glemt.